Her er temaene for årets program!

Hva kan økolitteraturen bidra med, hva kjennetegner spenningen mellom felleskap og frihet i dag, og er sakprosaen under press i postfaktasamfunnet? Dette er de overordnede temaene årets festivalprogram retter seg inn mot.
Med en dag fylt av foredrag, panelsamtaler, debatter og dybdeintervjuer, viser vi mangfoldet innen sakprosalitteraturen. For femte gang ønsker vi velkommen til virkeligheten!

 
Mens klimaforandringer og apokalyptiske fremtidsscenarier presser på, tar vi tilflukt i skogen. Hva skyldes den store bølgen av bøker med tema fra dyre- og planteriket? Bidrar den til å gjøre oss mer økovennlige? Under skog-temaet kan gjestene få med seg Alfred Fidjestøl, Shabana Rehman og Dag Olav Hessen i en samtale om sjimpansen Julius og hva som skiller mennesker fra dyr i et biologisk perspektiv, Shabana Rehman Gaarder, Bjørn Torgrim Ramberg og Elise Matilde Lund om artssjåvinisme og vegetarianisme – samt Sigri Sandberg i samtale med Torbjørn Ekelund og Long Litt Woon om sine opplevelser med sopp, skog og villmarksliv. Barna får møte Neha Naveen som har skrevet boka om beveren Bjørk og lage tegneserier med dyr i hovedrollene – med hjelp fra Tore Strand Olsen. Velkommen til skogs!
 
Vi vil tilbake til naturen, men hvordan forholder vi oss til hverandre? Vi undersøker spennet mellom felleskapet og det enkelte menneskets frihet i dag. I samarbeid med Morgenbladet har vi invitert Evgeny Morozov til å forelese om Silicon Valleys makt, og Emma Holten, Emily Witt og EllenSofie Lauritzen til samtale om seksuell frigjøring i den digitale tidsalderen. Sigrid Sollund, Sofia N. Srour og Jens E. Kjeldsen møtes til samtale om hersketeknikker: hva kan vi gjøre for at flere stemmer skal bli hørt? Maria Reinertsen og Roman Linneberg Eliassen snakker om økonomifaget og nyliberalismen, og gjestene kan høre Kaja Melsom og Ole Jacob Madsen i samtale om selvhjelpsideologien og selvrealiseringstyranniet. Står psykologien i veien for solidaritets- og fellesskapsidealer? Kjartan Fløgstad holder festivalforelesning og deler refleksjoner rundt sitt sakprosaforfatterskap i lys av det siste årets begivenheter: Hvordan ser bildet ut etter Corbyn, Sanders og Melenchon? Den New York baserte forfatteren Emily Witt intervjues av Morgenbladets Emil Flatø om jeg-journalistikk: Forstår vi samtiden bedre når vi tar utgangspunkt i egen kropp og erfaringer?
 
Sist, men langt fra minst inviterer vi til debatter, samtaler og foredrag om sakprosasjangerens stilling i dag. Vi spør: Hva blir sakprosaens rolle i møte med postfaktasamfunnet? I Post-Faktasjekken kjører vi debatt om sommerens kåring av Norges beste sakprosa, og her stiller Inger Merete Hobbelstad og Anders Heger – i tillegg til Guri Hjeltnes, Aud-Kristin Haldorsen og Johan Laurits Tønnesson fra programserien. I debatt om sakprosa for barn med Karin Haugen, Neha Naveen og Johan Laurits Tønnesson tar vi for oss hybridboka: Bør vi løse opp skillene mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Simen Ekern møter Lotta Elstad til samtale om politisk litteratur på begge sider av virkelighetskontrakten, og Åsne Seierstad snakker med Gellert Tamas om hvordan sakprosa i bokformat kan gjøre det uforståelige mer forståelig for oss. I sitt foredrag om vitenskapsformidling i vitenskapsskepsisens tiår spør Carlo Rovelli: Kan virkeligheten være mer fantastisk en fantasien? Gellert Tamas, som er mest kjent i Sverige som TV-journalist og dokumentarfilmskaper, holder foredrag om kildekritikk og Fake News. Blir sakprosaboken viktigere når dagspressen svikter?
 
Som vanlig ønsker vi velkommen til Kritisk Kvartett med Frode Helmich Pedersen, Carina Beddari og Eirik Vassenden, og denne gangen er Guri Hjeltnes fjerde medlem. Marit Paasche, Atle Næss og Alfred Fidjestøll stiller til biografisk stafett hvor får publikum får lære om Hannah Ryggen, Martin Luther og sjimpansen Julius.

Snapshots av virkeligheten

Kunstner og illustratør Kjersti Johanne Barli har laget øyeblikksbilder til årets festival.

Du tok utgangpunkt i festivalens motto «Velkommen til virkeligheten» da du tegnet, kan du si litt mer om det?

Tidlig i prosessen hadde jeg en tanke om å jobbe med virkelighet før og nå. Jeg skisset ganske lenge på en variant av «Bukkene Bruse», hvor trollet var så opptatt med å lese at bukkene Bruse ruslet over broen og opp til seters ubemerket. Tanken var at trollet, som for tusen år siden var like virkelig som noe annet, ble ønsket velkommen til og anerkjent som virkeligheten. Eller satt det der og leste eventyr om seg selv? Eller annen litteratur? Kanskje ikke så sjokkerende; ideen funket ikke i praksis. Det var en typisk idé som var morsom i tankene, men som smuldret opp til ingenting når den skulle ned på papiret.

Så eventyret kolliderer med virkeligheten?

I dette tilfellet gjorde det i alle fall det, ideen var ikke tydelig nok til å kunne representere en hel sakprosafestival alene. Poenget mitt skulle være at troll og eventyrene jo var en del av virkeligheten en gang, og akkurat det tok jeg med videre i arbeidet; at virkeligheten er i endring. Dette er jo særlig aktuelt i 2017, når sannheten er til salgs og alternative fakta er blitt et begrep. Mitt utgangspunkt ble virkeligheten, og dermed dukket ideen opp med å lage øyeblikksbilder av forskjellige virkeligheter. Jeg utarbeidet små kollasjer og tegninger som fungerer som små innblikk i forskjellige, parallelle virkeligheter eller hverdager, og satte disse sammen i forskjellige variasjoner til plakat, katalog og nettside. De er komponert som om noen har spredt fotografier utover en bordflate.

Er disse øyeblikksbildene ment å vise ting som egentlig er lett å overse?

Tanken var å inkludere både mindre, hverdagslige detaljbilder, som for eksempel et baderom med noen bøker slengt rundt toalettet eller en bil parkert utenfor et hus, samt øyeblikksbilder med større tema, for eksempel den smeltende polisen eller menneskets enorme kjøttforbruk og utnyttelse av dyr. I tillegg har jeg lagt inn små detaljer her og der i kollasjene – samt referanser til noen av mine favorittbøker innenfor sakprosaen.

Du har mange dyr med i kollasjene, er det noe med hvordan de ser på oss?

Det er vel snarere noe med hvordan vi ser på dyrene. Dette prosjektet er faktisk en av få ganger jeg har tegnet dyr i rollen som seg selv. Antropomorfisme er et virkemiddel jeg liker å benytte, ikke bare for å ilegge dyr kunnskaper og evner de ikke har, selv om det også er gøy, men for å gjøre mennesker bevisst på at dyrene også er levende, tenkende og følende vesener. Jeg heier på dyrene og Tellus. Naturen vinner alltid til slutt.

Øyeblikksbildene; er det noe du umiddelbart ser for deg, eller kommer det ned på papiret gjennom et tankearbeid?

Begge deler. I dette prosjektet har jeg jobbet veldig intuitivt. Jeg har flere skoesker fulle av papirbiter, gamle bilder og teksturer, som er rester fra tidligere kollasjprosjekter. Papirbitene i eskene er både store og små og i alle mulige former. Jeg tømte disse eskene utover arbeidsbordet og begynte å leke med former, sette sammen biter og se hva det ble til. Oftest begynte jeg hver kollasj med å sette sammen en bakgrunn med en horisontlinje, for slik å skape et rom eller et landskap, før jeg fylte dette med innhold. Deretter går det slag i slag; nye ideer kommer til mens jeg jobber med en kollasj, og jeg må skynde meg å begynne på den neste før de forsvinner. Jeg hadde også selvfølgelig stikkordene for programmet til festivalen i tankene, noe som preget tema og innhold til en viss grad. Sjimpansen Julius er for eksempel portrettert, i anledning besøket av forfatteren av den nye boken om ham. Sex var også et stikkord. Jeg har også et stort arkiv av bilder jeg har tatt på mac’en, og jobbet videre med noen av kollasjene digitalt. Portrettet av Julius har for eksempel fått en tapet som er en faktisk tapet på en liten, sliten restaurant i Kina, som jeg tok bilde av for seks år siden. Strien på veggen i kollasjen med fjernsynet er hentet fra en sponplate jeg tok bilde av på en annen reise. Nevnte fjernsyn er tegnet ut fra minnet om en JVC-TV vi hadde hjemme da jeg var liten. Slik har kollasjene fått elementer fra forskjellige faktiske virkeligheter, men en tegning av et fjernsyn er jo som kjent ikke et fjernsyn – alle kollasjene er representasjoner av virkeligheten, ikke virkeligheten selv.

Har du gjennom prosjektet gjort deg opp noen tanker om sakprosa og skjønnlitteratur fra en tegners perspektiv?

Jeg har grublet en del på dette med formidling av virkelighet, hva virkelighet er, om det finnes en virkelighet som er fasit, en absolutt sannhet. Og jeg tenkte tilbake på virkelighetsdebatten som raste i fjor høst/vinter, særlig etter Vigdis Hjorths «Arv og miljø» utkom. For meg er det like innlysende at skjønnlitteratur kan være inspirert av virkelighet som at sakprosa kan inneholde elementer av diktning, og det er sjelden jeg føler meg lurt som leser av den grunn. Som illustratør er jeg fascinert over måten tegning kan formidle tanker, konsepter og ideer mer effektivt enn både tekst og foto, fordi i tegningen kan man bryte regler for tid, sted, rom, fysikk og alt mulig annet. En treffende illustrasjon kan også gjøre at man husker teksten den hører til lengre enn om teksten ikke var illustrert – god illustrasjon løfter teksten. Et bilde sier mer enn tusen ord, men en tegning kan si mye mer enn det igjen – det er magien med tegning.

Tror du at man via fantasien kan finne en vei inn i virkeligheten, eller er fantasien snarere en flukt fra virkeligheten? Hvordan ser din egen virkelighet ut akkurat nå?

Begge deler, absolutt! Min virkelighet er faktisk full av troll, beist og bøyger nå for tiden; jeg arbeider med et bokprosjekt om det norske bygdedyret! I boken forsøker jeg å skildre dette dyret som mange har kjent på kroppen, men som ingen helt kan beskrive hvordan ser ut. Det hele startet som et tegneprosjekt, men det har etter hvert blitt en del tekst også, blant annet bidrag fra folk som forteller om bygdedyr fra rundt omkring i landet. Noe av min ambisjon med prosjektet er også å renvaske bygda – jeg kan røpe såpass som at vi har nok av bygdedyr inne i byene også. I mine visualiseringer av og tekster om bygdedyret, skildrer jeg ikke nødvendigvis hvordan fenomenet faktisk er, men hvordan det føles for ofrene. Boken gis ut på Forlaget Fanfare og skal etter planen utkomme til våren.

5-årsjubileum for Norsk sakprosafestival!

I år arrangeres Norsk sakprosafestival for femte gang. Festivalkomiteen bestående av Marta Breen, Henrik Svensen og Johanna Foss ledet av prosjektleder Ida Skjelderup, er i full gang med planleggingen. Det ferdige programmet blir lansert i august. Vi gleder oss!

Velkommen til verden – i Bergen!

Vår søsterfestival i Bergen arrangeres i år for andre gang, 28. november på Litteraturhuset i Bergen.

Verden i Bergen er festivalen for lesere som er interessert i verden – i bøker som gjør verden større ved å fortelle om menneskene som bor i den, som hjelper oss å oppdage nye steder og som reiser de store spørsmålene.

Les mer

Velkommen til festival!

For tredje år på rad ønsker Norsk faglitterær forfatter – og oversetterforening velkommen til Norsk sakprosafestival på Litteraturhuset i Oslo. Festivalen er åpen og gratis for alle, og programmet slippes 1. oktober! Mens vi venter, ser vi tilbake på noen av fjorårets festivaløyeblikk:

Les mer